Filosofi

“It´s more important to understand the imbalances in your body´s basic systems and restore balance, rather than name the disease and match the pill to the ill.”
(Mark Hyman)

På min vei til bedre helse har jeg blitt kjent med flere dyktige leger og behandlere. Jeg har, som dem, tro på at en helserevolusjon er påtrengende nødvendig i verden i dag. Vi trenger å endre vårt syn på hva helse er, på hva sykdom er og på hva vi kan og bør gjøre for å ivareta optimal helse.

Altfor mange mennesker går i dag rundt med redusert livskvalitet, plager og vondter som de ikke vet hva de skal gjøre med. Og alt for mange får ikke hjelp av legen sin. Jeg brenner for at flere skal innse og oppleve at det finnes andre veier å gå enn bare medikamentell symptombehandling.

Etter mitt syn er det nettopp det ensrettede fokuset på symptombehandling som er den største utfordringen når man først har blitt syk, og som hindrer mange i å bli friske. Moderne medikamenter har helt klart sin veldig viktige plass. Problemet oppstår når det tys til medikamenter som første og eneste løsning, og at enkle løsninger hindrer oss i å grave dypere for å adressere problemene ved roten.

Hvorfor en helserevolusjon?

Grunnen til at vi trenger en helserevolusjon bunner i to punkter; vi sliter stadig mer med kronisk uhelse – og konvensjonell medisin har få verktøy for å hjelpe.

Er vi egentlig så syke?

Verden er på mange måter ”bedre” i dag. Ny innsikt og teknologi har gitt oss forutsetninger som vi før bare kunne drømme om. Det er også helt riktig at mange sykdommer som tidligere var et problem, ikke lenger er det, iallefall i den vestlige, industrialiserte verden. Dette kan vi blant annet takke moderne legevitenskap for.

Men samtidig som mange sykdommer har minket i utbredelse, har andre økt, og nye diagnoser kommet til. Vi ser at såkalte livsstilssykdommer øker, slik som diabetes 2, og fedme/metabolsk syndrom/insulinresistens. Vi ser at ulike former for kreft øker. Og særlig ser vi at kroniske sykdommer, autoimmune lidelser, samt psykiske lidelser og diffuse diagnoser som utbrenthet, øker.

Slettes ikke alle av disse er akutt dødelige for oss. Allopatisk medisin har mange remedier for å holde døden unna. Derfor ser vi også at levealderen har økt. Men lang levealder og livskvalitet går ikke nødvendigvis hånd i hånd, så det å kun se på levealder gir ikke noe nyansert bilde av helsetilstanden vår.

De kroniske lidelsene er i aller høyeste grad med på å forringe livskvaliteten vår. Smerter, manglende energi og depresjon er med på å sette mange utenfor arbeidslivet. Vi overlever kanskje, men til hvilken pris?

Her er noen tall fra Geelmuydens bok fra 2013, «Sannheten på bordet»:

  • Nærmere 700.000 nordmenn har eller står i fare for å utvikle diabetes
  • Ikke noe sted i verden er det flere barn som får påvist sukkersyke
  • 400.000 anslås å lide av depresjon
  • 320.000 nordmenn forventes inneævrende år (2013) å bli undersøkt eller behandlet for hjerte- og karsykdom
  • Halvparten av den norske befokning regnes som overvektig
  • Allerede i 2006 ble det klart at unge norske menn har den dårligste sæden i Europa
  • Forskning viser at så mye som hvert syvende par opplever ufrivillig barnløshet
  • Nesten en tredjedel av det norske folk er i øyeblikket på trygd

«Vi liker å tro at Norge er et foregangsland innen helse, trygg mat og bærekraftig livsstil… Sannheten er dessverre at nordmenn har en høyere forekomst av kreft i prostata, testikkelkreft, tarmkreft, hudkreft, diabetes, MS, hoftebrudd, benskjørhet, kronisk smertediagnose, fibromyalgi, ryggplager, astma, psoriasis og allergier enn noen andre land.»

Andre steder kan vi lese:

 «Livsstilssykdommer øker i forekomst i industrialiserte land der folk lever lenge. Eksempler på livsstilssykdommer er koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina), hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, KOLS, benskjørhet, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, artrose, hiv/aids.» (Norsk Helseinformatikk)

«Sykdommer relatert til livsstil forårsaker mellom 70 og 80 prosent av norske dødsfall.
I Norge skyldes nesten fire av fem dødsfall hjerte- og karsykdommer og kreft, som stort sett kan relateres til livsstil, skriver Vårt Land.»

«Årlig dør 36 millioner på verdensbasis på grunn av dårlige livsstilsvaner og usunt kosthold. En av fire av disse rekker ikke å fylle 60 år, viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).»

Så selv om mye er «bedre» i dag, i form av bedre utbygget helsesystem, akuttmedisin og antibiotika, så har vi fått helt andre former for sykdommer, både som tar liv, og som forringer helsekvaliteten betraktelig mens vi lever, hos stadig yngre mennesker.

Så da gjenstår spørsmålet; hvorfor?

Svaret er antagelig sammensatt, men kjernen i problemet kan oppsummeres, om enn noe forenklet, slik: samfunnsstrukturen og teknologien har vokst så raskt at kroppene våre har ikke klart å holde følge. De belastningene som det moderne samfunnet utsetter oss for, er vi rett og slett ikke rustet til å takle på en optimal måte.

Forurensning av luft og vann, sprøytemidler, bruk av antibiotika og medikamenter, kjemiske vaskemidler og hudpleieprodukter fulle av hormonforstyrrende stoffer. Lista over stoffer er lang. Flertallet av disse stoffene ble vi ikke utsatt for 200 år tilbake. Vi har levd i millioner av år uten denne eksponeringen, for deretter å få ”alt” over en periode på bare drøye 100 år. I tillegg har mange en hverdag med mye stress; tidsklemme, forventningspress, prestasjonsangst.

Hvorfor blir vi ikke friske?
Men finnes det ikke medisiner mot sykdom? Hos den jevne befolkning er det fortsatt stor tiltro til skolemedisinen. Antagelsen er at leger hjelper oss å bli friske når vi har blitt syke og at Norge er en velferdsstat med godt utbygget, moderne helsesystem – et sikkerhetsnett som er der for oss når vi trenger det.

Mange har også den oppfattelsen at moderne, medikamentbasert medisin gjør oss friske. Fort. Årsaken til det er nok at piller ganske fort kan fjerne visse symptomer. Slik som Ibux fjerner hodepinen i løpet av en halvtimes tid. Ganske magisk? Men den gjør absolutt ikke noe med årsaken til hodepinen. Så de underliggende årsakene forblir. Og hodepinen vil dermed ofte komme tilbake.

Og så tar man en Ibux til. Helt til man har tatt så mange Ibux at mage og fordøyelse får lide, som igjen kan trigge andre plager og symptomer. Istedet for å fikse hodepinen via dens årsaker, har vi symptombehandlet oss til enda større problemer og enda flere vondter. Vi har lenge trodd at de genene vi har fått utdelt avgjør vår skjebne. Har man gen x eller y, så er man nærmest garantert å få sykdom a eller b. En slik deterministisk holdning fører gjerne til at mennesker i større grad oppfatter seg selv som hjelpesløse ofre for, og velger bort å ta ansvar for seg selv.

Kroniske diagnoser tar gjerne lang tid å utvikle. Mange og sammensatte faktorer kan ha spilt inn. Faktum er at det ikke finnes ingen pille som kan fikse disse. Ofte sidestiller vi fravær av symptomer med at vi har blitt «friske». Dessverre er det gjerne slik at de samme årsakene (eksempelvis en vitamin- eller mineralmangel) som har ført til ett symptom, ofte fører til flere ulike symptomer og lidelser på sikt. Det hjelper derfor lite å bare maskere symptom x eller y. Så lenge de underliggende årsakene ikke blir adressert, vil disse fortsatt ”leve” i beste velgående og fortsette å gjøre ugagn i kroppen.

Den allopatiske medisinen kommer til kort
Det vi ser er at den allopatiske medisinen (også kalt skolemedisin), som det vestlige helsesystemet i stor grad er bygget på, kommer til kort når det gjelder å behandle og kurere kroniske lidelser. Innen kirurgi og annen akuttmedisin får den til svært mye, men kronisk sykdom og mer diffuse og/eller sammensatte diagnoser, er en langt større utfordring.

Stadig flere opplever at fastlegen ikke kan hjelpe dem, og at de primært blir tilbudt smertelindring og andre medikamenter for å adressere symptomer, mens årsakskartlegging og forebygging ikke får særlig stor plass. Allopatisk medisin, iallefall slik den blir utøvet av offentlige helsesystemer, beskjeftiger seg lite med årsaker og sammenhenger, men adresserer i større grad separate symptomer og lidelser.

Standard blodprøver gir bare et delvis bilde av den reelle tilstanden til pasienten. I tillegg vektlegges ernæring lite, tarmflora har lenge vært undervurdert, biokjemiske årsaker til psykiske symptomer har vært lite anerkjent, for å nevne noen av problemområdene.

I tillegg til de skolemedisinske prinsippene, er systemet i seg selv en utfordring. Det offentlige helsevesenet gir liten tid for lege og pasient til å se på de nødvendige faktorene for å finne nettopp årsakene til sykdom. Hvordan kan man forvente å finne hva som egentlig ligger til grunn for et symptom når man knapt har et kvarter til rådighet? Komplekse og sammensatte årsaker tar tid å nøste opp i.

Finnes det andre alternativer?
De fleste kjenner til begrepet «alternativ medisin». Et begrep som omfatter mange ulike behandlingsmetoder og som ofte blir satt opp som en kontrast til den allopatiske medisin. Alternativ medisin har stor bredde, det tas ofte hensyn til energetiske, emosjonelle og helhetlige faktorer, og planter og naturmedisin blir brukt i utstrakt grad i behandlingen. Konflikten mellom skolemedisin, som argumenterer med sitt “vitenskapelige grunnlag”, og alternativ medisin, som blir kritisert for manglende tilsvarende grunnlag, er stadig oppe i media.

«Alternativ medisin» bygger i stor grad på kunnskap som har vært kjent i tusenvis av år, blant annet kinesisk medisin og ayurvedisk medisin. Felles for dem er at de ser på helheten i større grad og anser kroppen som et mer integrert hele. Mange er kritiske og skeptiske til “alternativ” medisin, men samtidig har den fått stadig høyere oppslutning. Antagelig fordi mange opplever at skolemedisinen ikke kan hjelpe dem tilstrekkelig.

Det beste fra begge verdner?
Fremtidens medisin bygger antagelig på en modell basert på en form for integrert medisin, med det beste fra begge verdener. Det finnes i dag såkalt funksjonellmedisinske prinsipper som forsøker å nettopp skape denne integreringen. Den benytter en del av den samme testingen og vitenskapelig baserte metoder i diagnostisering og behandling som skolemedisinen, men trekker inn årsaksutredning, grundigere diagnostisering, livsstil og emosjonelle faktorer i langt større grad. Skillet er ikke like skarpt mellom det “fysiske” og det “psykiske”. Metodene er mer omfattende. Man graver dypere og genetikk spiller en mindre deterministisk rolle.

Nyere forskning innen epigenetikk viser oss at livsstilsfaktorer i aller høyeste grad kan påvirke genmaterialet vårt. Faktorer vi selv råder over kan aktivere eller deaktivere gener. Genene lader pistolen – men noe må trekke av for at ting skal skje. Og det er miljøet, de ytre faktorene og livsstilen, som trekker av.

En ny tilnærming til helse


Når det kommer til forebygging, og forsåvidt også behandling, har jeg tro på å nærme oss en mer “naturlig” livsstil. Den “livsstilen” vi har hatt lengst, er den som best spiller på lag med kroppen vår.

Dette inkluderer et næringsrikt og råvarebasert kosthold. Det inkluderer å fjerne så mange negative stressfaktorer som mulig. Det inkluderer dyp pust, nok søvn, nærkontakt med naturen i større grad, samt samfunsstrukturer som nærer vår psykiske helse.

Det innebærer å finne mer skånsomme alternativer til syntetiske vaskemidler og pleieprodukter. Og det innebærer å prøve å finne andre løsninger til medikamenter og syntetiske intervensjoner der hvor det lar seg gjøre, ikke minst for å ivareta vår viktige mikrobiota.

Vi må endre vårt syn på helse og på sykdom, og begynne å innse hvilke ting som egentlig påvirker oss, og hva vi kan gjøre med det. Det starter med kunnskapsøkning og holdningsendring hos hver enkelt av oss.

Helserevolusjonen starter med deg!

  • Ta ansvar.
    Erkjenn først som sist at det er du som har ansvar for din kropp og din helse. Når alt kommer til alt er det du som må ta grepene og gå veien. Ingen gjør det for deg, men vit at det finnes mye god hjelp å få på de riktige stedene.
  • Still spørsmål, søk svar.
    Den som ikke spør, får ingen svar. Det er mye informasjon der ute som ikke blir presentert for oss uten av vi selv aktivt oppsøker den. Og den som ikke fyller på med ny informasjon, kan ikke endre sin livsanskuelse og sine vedtatte “sannheter” – som kanskje er nødt til å justeres dersom du skal komme videre.
  • Ikke stol blindt på legen.
    Be om utskrift av prøvesvar og få en «second opinion», gjerne også på nettet fra andre lekfolk. Selv om man absolutt må være kritisk til anbefalinger og informasjon man får fra ikke-fagfolk, og ikke bør følge dem blindt, så kan det være mange nyttige tips og nøkler å få hvis man spør, som du selv kan følge opp videre med fagfolk. Folk som selv har slitt med samme helseproblemer har ofte lest seg opp og nettopp søkt informasjon.
  • Lytt til kroppen.
    Kroppen kommuniserer med deg, og selv om visse tilstander har blitt «normalt» i dagens samfunn, betyr det ikke at det er naturlig. Det er ikke meningen at man skal gå rundt med smerter, manglende energi eller andre ubehagelige symptomer. Ta signalene på alvor. Sier legen at alt er ok til tross for at du føler deg syk, så bytt lege. Du selv kjenner kroppen din best, naturligvis. (Og: Husk at ernæring ikke er en veldig sentral del av legestudiet.)
  • Dropp offerrollen.
    Erkjenn at gener spiller mye mindre rolle enn antatt. Gener kan disponere for uhelse, men det er i stor grad miljøet og ytre påvirkninger, inkludert livsstilsfaktorer, som avgjør om genene slås av eller på. Det betyr at ingenting er gitt. Ingenting er forutbestemt fra fødselen av, og du har gode muligheter for å legge til rette for egen helse. Denne verdifulle innsikten endrer fundamentalt på livsanskuelsen og dermed hvilke valg du tar og hvor godt du lykkes.
  • Mange bekker små.
    Erkjenn at god helse består av mange faktorer. Kost, næringsstoffer, hydrering, lys, aktivitet, humør, ro og balanse, kjærlige relasjoner, respekt for deg selv. Forvent ikke at alt endres ved å kun ta fatt i èn ting. Men vit at alle monner drar.
  • Ta et skritt om gangen.
    Ikke la deg overvelde. Bruk den tiden det tar å legge om til bedre vaner. Ingen klarer å gjøre alle endringer over natta. Ikke saboter for deg selv ved å ikke være ærlig, men benytt likevel mer ros enn ris!
%d bloggers like this: