Hvorfor vi trenger en helserevolusjon!

På min vei til bedre helse har jeg blitt kjent med flere dyktige leger og behandlere. Jeg har, som dem, tro på at en helserevolusjon er påtrengende nødvendig i verden i dag. Vi trenger å endre vårt syn på hva helse er, på hva sykdom er og på hva vi kan og bør gjøre for å ivareta optimal helse.

Altfor mange mennesker går i dag rundt med redusert livskvalitet, plager og vondter som de ikke vet hva de skal gjøre med. Og alt for mange får ikke hjelp av legen sin. Jeg brenner for at flere skal innse og oppleve at det finnes andre veier å gå enn bare symptombehandling.

Etter mitt syn er det nettopp det ensrettede fokuset på symptombehandling som er den største utfordringen når man først har blitt syk, og som hindrer mange i å bli friske. Jeg mener ikke at medikamenter ikke har sin plass. Problemet oppstår når det tys til medikamenter som første og eneste løsning, slik det ofte gjør i dag, og at enkle løsninger hindrer oss i å grave dypere for å ta problemene ved roten.

Grunnen til at jeg mener vi trenger en helserevolusjon bunner i to punkter; vi blir stadig sykere og vi sliter med å bli friske.

 

Er vi egentlig så syke?

Jeg blir ofte møtt med det spørsmålet. Det er tydelig at mange tenker at verden er ”bedre” i dag enn noensinne. Og det er nok også riktig på mange måter. Ny innsikt og teknologi har gitt oss forutsetninger som vi før bare kunne drømme om. Det er også helt riktig at mange sykdommer som tidligere var et problem, ikke lenger er det, iallefall i den vestlige, industrialiserte verden. Dette kan vi blant annet takke moderne legevitenskap for.

Men samtidig som mange sykdommer har minket i utbredelse, har andre økt, og nye diagnoser kommet til. Vi ser at såkalte livsstilssykdommer øker, slik som diabetes 2, og fedme/metabolsk syndrom/insulinresistens. Vi ser at ulike former for kreft øker. Og særlig ser vi at kroniske sykdommer, autoimmune lidelser, samt psykiske lidelser og diffuse diagnoser som utbrenthet, øker.

Slettes ikke alle av disse er akutt dødelige for oss. Allopatisk medisin har mange remedier for å holde døden unna. Derfor ser vi også at levealderen har økt. Men lang levealder og livskvalitet går ikke nødvendigvis hånd i hånd, så det å kun se på levealder gir ikke noe nyansert bilde av helsetilstanden vår.

De kroniske lidelsene er i aller høyeste grad med på å forringe livskvaliteten vår. Smerter, manglende energi og depresjon er med på å sette mange utenfor arbeidslivet. Vi overlever kanskje, men til hvilken pris?

Tallene taler for seg selv; det står ikke bra til med helsa, og Norge er dessverre ikke noe unntak. Her er noen tall fra Geelmuydens bok, «Sannheten på bordet»:

  • Nærmere 700.000 nordmenn har eller står i fare for å utvikle diabetes
  • Ikke noe sted i verden er det flere barn som får påvist sukkersyke
  • 400.000 anslås å lide av depresjon
  • 320.000 nordmenn forventes inneævrende år (2013) å bli undersøkt eller behandlet for hjerte- og karsykdom
  • Halvparten av den norske befokning regnes som overvektig
  • Allerede i 2006 ble det klart at unge norske menn har den dårligste sæden i Europa
  • Forskning viser at så mye som hvert syvende par opplever ufrivillig barnløshet
  • Nesten en tredjedel av det norske folk er i øyeblikket på trygd

Geelmuyden skriver:
«Vi liker å tro at Norge er et foregangsland innen helse, trygg mat og bærekraftig livsstil… Sannheten er dessverre at nordmenn har en høyere forekomst av kreft i prostata, testikkelkreft, tarmkreft, hudkreft, diabetes, MS, hoftebrudd, benskjørhet, kronisk smertediagnose, fibromyalgi, ryggplager, astma, psoriasis og allergier enn noen andre land.»

Andre steder kan vi lese:

 «Livsstilssykdommer øker i forekomst i industrialiserte land der folk lever lenge. Eksempler på livsstilssykdommer er koronar hjertesykdom (hjerteinfarkt og angina), hjerneslag, høyt blodtrykk, visse typer kreft, type 2-diabetes, KOLS, benskjørhet, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, artrose, hiv/aids.» (Norsk Helseinformatikk)

«Sykdommer relatert til livsstil forårsaker mellom 70 og 80 prosent av norske dødsfall.
I Norge skyldes nesten fire av fem dødsfall hjerte- og karsykdommer og kreft, som stort sett kan relateres til livsstil, skriver Vårt Land.»

«Årlig dør 36 millioner på verdensbasis på grunn av dårlige livsstilsvaner og usunt kosthold. En av fire av disse rekker ikke å fylle 60 år, viser tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).»

Så selv om mye er «bedre» i dag, i form av bedre utbygget helsesystem, akuttmedisin og antibiotika, så har vi fått helt andre former for sykdommer, både som tar liv, og som forringer helsekvaliteten betraktelig mens vi lever, hos stadig yngre mennesker. Jeg mener vi kan slå fast med sikkerhet at den generelle helsa har en nedadgående kurve.

Så da gjenstår spørsmålet; hvorfor?
Jeg tror svaret er sammensatt, men at kjernen i problemet kan oppsummeres, om enn noe forenklet, slik: samfunnsstrukturen og teknologien har vokst så raskt at kroppene våre har ikke klart å holde følge. De belastningene som det moderne samfunnet utsetter oss for, er vi rett og slett ikke rustet til å takle på en optimal måte.

Forurensning av luft og vann, sprøytemidler, bruk av antibiotika og medikamenter, kjemiske vaskemidler og hudpleieprodukter fulle av hormonforstyrrende stoffer. Lista over stoffer er lang. Flertallet av disse stoffene ble vi ikke utsatt for 200 år tilbake. Vi har levd i millioner av år uten denne eksponeringen, for deretter å få ”alt” over en periode på bare drøye 100 år. I tillegg har mange en hverdag med mye stress; tidsklemme, forventningspress, prestasjonsangst.

Jeg synes overhodet ikke det er rart at kroppene våre reagerer! Jeg skal ikke gå inn på alle disse faktorene her, men kosthold vil jeg gjerne se litt nærmere på, fordi kostholdet er en av de viktigste faktorene for å ruste kroppen til å tåle disse økte belastningene – dersom kostholdet inneholder nok av stoffene som behøves.

Kostholdets betydning
Det er mye som tyder på at menneskers helse forringes betraktelig kort tid etter at de adopterer «moderne» i-lands vaner, og spesielt gjelder det kosthold. Både Weston Price, tannlegen som undersøkte helsen til ulike befolkningsgrupper rundt omkring i verden på 1920-tallet, og rapportering fra nyere tid, tyder på dette.

Tidligere spiste menneskene det som var tilgjengelige for dem i nærmiljøet – det som levde/vokste der, og det som de kunne produsere selv. Dette var de samme matvarene som deres forbedre også hadde spist i lange tider før dem. Samtidig hadde mat en annen betydning, og mer tid og ressurser har tradisjonelt vært satt av til både tilberedning og konsumering.

Det er først i moderne tid at nærmest «alle» matvarer er tilgjengelige for oss. Dette er selvsagt bra på mange måter, men det følger også et ansvar med denne valgfriheten. Når man har mye å velge mellom, er sjansen også større for å velge «feil».

Når mennesker har gått fra å spise sin lokale, tradisjonelle mat til typisk vestlig, i-landskost, har man ofte sett at helsa har fått lide. Det vestlige, moderne kostholdet var typisk industrifremstilt, raffinert og med lavere næringsinnhold. Sukker, mel, planteoljer og andre matvarer som er prosesserte har vært en stor belastning. Kroppene våre har ikke hatt tid til å tilpasse seg dette kostholdet.

Og maten som er mest tilgjengelig i butikkene i dag har ikke nødvendigvis spesielt god kvalitet. Det kan være en utfordring å finne mat uten tilsetningsstoffer og ugunstige ingredienser.

Kostholdets betydning er med andre ord tosidig; hva kosten inneholder som den ikke bør inneholde, og hva den ikke inneholder som den fortrinnsvis bør inneholde. Maten i dag er ofte mindre næringsrik og inneholder billige fyllstoffer, rester av medikamenter og sprøytemidler, og har en annen sammensetning av eksempelvis fettsyrer enn før på grunn av moderne og kostnadseffektive produksjons- og oppdrettsmetoder. Dette får konsekvenser for oss som spiser denne maten.

Hvorfor blir vi ikke friske?
Så, etter å ha slått fast at det ikke står så bra til med helsa, og at vår moderne livsstil og kosthold er med på å gjøre oss syke, hvorfor fikser vi det ikke bare? Finnes det ikke medisiner mot sykdom?

Hos den jevne befolkning er det fortsatt stor tiltro til skolemedisinen. Antagelsen er at leger hjelper oss å bli friske når vi har blitt syke og at Norge er en velferdsstat med godt utbygget, moderne helsesystem – et sikkerhetsnett som er der for oss når vi trenger det. Det er dessverre ikke alltid så enkelt.

Hvordan sykdom oppstår
Kroniske diagnoser tar gjerne årevis å utvikle. Mange og sammensatte faktorer kan ha spilt inn. Det sier seg selv at det ikke finnes særlig mange quick fixes å velge mellom. Ingen enkeltpille kan fjerne disse belastningene fra kroppen over natta, eller rette opp mangler på næringsstoffer som har oppstått over lang tid.

Ofte sidestiller vi fravær av symptomer med at vi har blitt «friske». Dessverre er det gjerne slik at de samme årsakene (eksempelvis en vitamin- eller mineralmangel) som har ført til ett symptom, ofte fører til flere ulike symptomer og lidelser på sikt. Det hjelper derfor lite å bare maskere symptom x eller y. Så lenge de underliggende årsakene ikke blir adressert, vil disse fortsatt ”leve” i beste velgående og fortsette å gjøre ugagn i kroppen.

Den allopatiske medisinen kommer til kort
Det vi ser er at den allopatiske medisinen (også kalt skolemedisin), som det vestlige helsesystemet i stor grad er bygget på, kommer til kort når det gjelder å behandle og kurere kroniske lidelser. Innen kirurgi og annen akuttmedisin får den til svært mye, men kronisk sykdom og mer diffuse og/eller sammensatte diagnoser, er en langt større utfordring.

Stadig flere opplever at fastlegen ikke kan hjelpe dem, og at de primært blir tilbudt smertelindring og andre medikamenter for å adressere symptomer, mens årsakskartlegging og forebygging ikke får særlig stor plass. Allopatisk medisin, iallefall slik den blir utøvet av offentlige helsesystemer, beskjeftiger seg for lite om årsaker og sammenhenger etter min mening, men adresserer i større grad separate symptomer og lidelser. Har man to ulike “vondter” er det ikke uvanlig at man må bestille to separate konsultasjoner.

Standard blodprøver gir bare et delvis bilde av den reelle tilstanden til pasienten. I tillegg vektlegges ernæring lite, tarmflora har lenge vært undervurdert, biokjemiske årsaker til psykiske symptomer har vært lite anerkjent, for å nevne noen av problemområdene.

Mange har den oppfattelsen av moderne, medikamentbasert medisin, at piller alltid gjør oss friske. Fort. Årsaken til det er nok at piller ganske fort kan fjerne visse symptomer. Slik som Ibux fjerner hodepinen i løpet av en halvtimes tid. Ganske magisk? Men den gjør jo absolutt ikke noe med årsaken til hodepinen. Så de underliggende årsakene forblir. Og hodepinen vil dermed ofte komme tilbake.

Og så tar man en Ibux til. Helt til man har tatt så mange Ibux at mage og fordøyelse får lide, som igjen kan påvirke immunforsvaret i negativ retning. Istedet for å fikse hodepinen via dens årsaker, har vi symptombehandlet oss til enda større problemer og enda flere vondter.

I tillegg til de skolemedisinske prinsippene, er systemet i seg selv en utfordring. Det offentlige helsevesenet gir liten tid for lege og pasient til å se på de nødvendige faktorene for å finne nettopp årsakene til sykdom. Hvordan kan man forvente å finne hva som egentlig ligger til grunn for et symptom når man knapt har et kvarter til rådighet? Komplekse og sammensatte årsaker tar tid å nøste opp i.

Finnes det andre alternativer?
De fleste kjenner til begrepet «alternativ medisin». Et begrep som omfatter mange ulike behandlingsmetoder og som ofte blir satt opp som en kontrast til den allopatiske medisin. Alternativ medisin har stor bredde, det tas ofte hensyn til energetiske, emosjonelle og helhetlige faktorer, og planter og naturmedisin blir brukt i utstrakt grad i behandlingen. Konflikten mellom skolemedisin, som argumenterer med sitt “vitenskapelige grunnlag”, og alternativ medisin, som blir kritisert for manglende tilsvarende grunnlag, er stadig oppe i media.

«Alternativ medisin» bygger i stor grad på kunnskap som har vært kjent i tusenvis av år, blant annet kinesisk medisin og ayurvedisk medisin. Felles for dem er at de ser på helheten i større grad og anser kroppen som et mer integrert hele. Mange er kritiske og skeptiske til “alternativ” medisin, men samtidig har den fått stadig høyere oppslutning. Antagelig fordi mange opplever at skolemedisinen ikke kan hjelpe dem tilstrekkelig.

Det beste fra begge verdner?
Flertallet kjenner ikke til konsepter som integrert medisin, funksjonellmedisin og ortomolekylær medisin, og skiller mest sannsynlig bare mellom skolemedisin og “alternativ medisin”.  At det finnes noe der i mellom, hvor en som er utdannet lege ser på helheten i kroppen, samspillet mellom ulike næringsstoffer, tar flere og utvidete prøver som et viktig ledd i behandlingen, er det kanskje ikke så mange som er klar over – og tilbudet er også foreløpig begrenset her i landet.

Funksjonellmedisin kan kanskje ses som en kombinasjon av allopatisk medisin og mer “alternative” tilnærminger. Den benytter en del av den samme testingen og vitenskapelig baserte metoder i diagnostisering og behandling som skolemedisinen, men trekker inn årsaksutredning, grundigere diagnostisering, livsstil og emosjonelle faktorer i langt større grad. Skillet er ikke like skarpt mellom det “fysiske” og det “psykiske”. Metodene er mer omfattende. Man graver dypere og genetikk spiller en mindre deterministisk rolle.

Selvsagt har disse retningene sine kritikere, og ingen tilnærming er feilfri eller uten svakheter. Personlig har jeg likevel mer tiltro til en slik tilnærming til helsemessige utfordringer, om ikke annet så fordi det er logisk å se på underliggende årsaker i langt større grad enn det som blir gjort i det offentlige helsevesenet.

Problemet med genetisk determinisme
Vi har lenge trodd at de genene vi har fått utdelt avgjør vår skjebne. Har man gen x eller y, så er man nærmest garantert å få sykdom a eller b. En slik deterministisk holdning fører gjerne til at mennesker i større grad oppfatter seg selv som hjelpesløse ofre for, og velger bort å ta ansvar for seg selv.

Heldigvis viser nyere forskning innen epigenetikk, at bildet er langt mer nyansert enn vi tror. Epigenetikken viser at livsstilsfaktorer i aller høyeste grad kan påvirke genmaterialet i positiv retning. Veldig få ting er hugget i stein. Faktorer vi selv råder over kan aktivere eller deaktivere gener. Genene lader pistolen – men noe må trekke av for at ting skal skje. Og det er miljøet, de ytre faktorene og livsstilen, som trekker av.

Så selv om en gitt lidelse eller sykdom har en genetisk faktor involvert, så er ikke det ensbetydende med at man ikke kan gjøre noe med det. Dessverre er den oppfatningen fortsatt svært utbredt.

Og dette fører til at mennesker i større grad oppfatter seg selv som hjelpesløse ofre for sine gener, og velger bort å grave dypere, men går til legen for å få piller som kan avhjelpe symptomene. Det er ikke uvanlig at de på sikt blir enda dårligere, da det er få medikamenter som ikke har bivirkninger.

Min tilnærming til helse
Når det kommer til forebygging, og forsåvidt også behandling, har jeg tro på å nærme oss en mer “naturlig” livsstil. Den “livsstilen” vi har hatt lengst, er den vi er best tilpasset.

Det inkluderer et kosthold som samsvarer så mye som mulig med vårt opprinnelige – uten ferdigmat, raffinerte planteoljer og sukker, tilsetningsstoffer, spørytemidler, GMO osv. Det inkluderer mat fra både dyre- og planteriket, gjerne tilberedt ved hjelp av tradisjonelle metoder som er med på å gjøre maten mer næringsrik og lettere fordøyelig. Eksempler på dette er fermentering/gjæring, spiring og forsiktig, langvarig varmebehandling. Dette vil gi kroppen mange av de byggesteinene som behøves for å tåle belastningene fra det moderne livet vi lever.

Det inkluderer å fjerne så mange negative stressfaktorer som mulig. Det inkluderer tid til å puste dypt, nok søvn, nærkontakt med naturen i større grad (rent vann, luft, lys, sol, jord/jording, mikrober), som vi vet er med på å minske stress.

Det innebærer å finne mer skånsomme alternativer til syntetiske vaskemidler og pleieprodukter. Og det innebærer å prøve å finne andre løsninger til medikamenter og syntetiske intervensjoner der hvor det lar seg gjøre, ikke minst for å ivareta vår viktige mikrobiota. For ordens skyld: Det betyr ikke at jeg unnlater å benytte antibiotika eller annen medisin, eller oppfordrer andre til å gjøre det, dersom det er nødvendig – men det betyr at jeg er kritisk og vurderer andre muligheter først.

Så ja, vi trenger en helserevolusjon! Vi må endre vårt syn på helse og på sykdom, og begynne å innse hvilke ting som egentlig påvirker oss, og hva vi kan gjøre med det. Hvordan det skal gjøres, har jeg ikke noe fullstendig svar på, men at det starter med kunnskapsøkning og holdningsendring hos hver enkelt av oss, det er jeg overbevist om. Store endringer blir aldri initiert av styresmaktene selv, men av mannen i gata.

Så still spørsmål, søk svar. Be om utskrift av prøvesvar fra legen, hør med en annen lege dersom du blir møtt med negative holdninger til spørsmålene du stiller. Det finnes dyktige leger der ute, spør og grav, let og finn! Og viktigst av alt, lytt til kroppen, den kommuniserer med deg, og gir deg beskjed dersom noe er som det ikke skal være.

Helserevolusjonen starter med deg!

  • Ta ansvar.
    Erkjenn først som sist at det er du som har ansvar for din kropp og din helse. Når alt kommer til alt er det du som må ta grepene og gå veien. Ingen gjør det for deg, men vit at det finnes mye god hjelp å få på de riktige stedene.
  • Still spørsmål, søk svar.
    Den som ikke spør, får ingen svar. Det er mye informasjon der ute som ikke blir presentert for oss uten av vi selv aktivt oppsøker den. Og den som ikke fyller på med ny informasjon, kan ikke endre sin livsanskuelse og sine vedtatte “sannheter” – som kanskje er nødt til å justeres dersom du skal komme videre.
  • Ikke stol blindt på legen.
    Be om utskrift av prøvesvar og få en «second opinion», gjerne også på nettet fra andre lekfolk. Selv om man absolutt må være kritisk til anbefalinger og informasjon man får fra ikke-fagfolk, og ikke bør følge dem blindt, så kan det være mange nyttige tips og nøkler å få hvis man spør, som du selv kan følge opp videre med fagfolk. Folk som selv har slitt med samme helseproblemer har ofte lest seg opp og nettopp søkt informasjon.
  • Lytt til kroppen.
    Kroppen kommuniserer med deg, og selv om visse tilstander har blitt «normalt» i dagens samfunn, betyr det ikke at det er naturlig. Det er ikke meningen at man skal gå rundt med smerter, manglende energi eller andre ubehagelige symptomer. Ta signalene på alvor. Sier legen at alt er ok til tross for at du føler deg syk, så bytt lege. Du selv kjenner kroppen din best, naturligvis. (Og: Husk at ernæring ikke er en veldig sentral del av legestudiet.)
  • Ikke ta en offerrolle.
    Erkjenn at gener spiller mye mindre rolle enn antatt. Gener kan disponere for uhelse, men det er i stor grad miljøet og ytre påvirkninger, inkludert livsstilsfaktorer, som avgjør om genene slås av eller på. Det betyr at ingenting er gitt. Ingenting er forutbestemt fra fødselen av, og du har gode muligheter for å legge til rette for egen helse. Denne verdifulle innsikten endrer fundamentalt på livsanskuelsen og dermed hvilke valg du tar og hvor godt du lykkes.
  • Mange bekker små.
    Erkjenn at god helse består av mange faktorer. Kost, næringsstoffer, hydrering, lys, aktivitet, humør, ro og balanse, kjærlige relasjoner, respekt for deg selv. Forvent ikke at alt endres ved å kun ta fatt i èn ting. Men vit at alle monner drar.
  • Ta et skritt om gangen.
    Ikke la deg overvelde. Bruk den tiden det tar å legge om til bedre vaner. Ingen klarer å gjøre alle endringer over natta. Ikke saboter for deg selv ved å ikke være ærlig, men benytt likevel mer ros enn ris!

 

KILDER

https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/livsstilssykdommer/

https://forskning.no/content/flest-dor-av-livsstilssykdommer

https://www.forskningsradet.no/prognett-folkehelse/Nyheter/Store_helseutfordringer__mer_samarbeid/1253981591268&lang=no

https://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Fedmeforsker–Antallet-med-diabetes-vil-oke-drastisk-192880b.html

http://tidsskriftet.no/2000/01/tema/globale-trender-i-matkonsum-og-ernaering

https://www.westonaprice.org/about-us/dr-weston-a-price-movietone/

https://en.wikipedia.org/wiki/Weston_Price

https://watermark.silverchair.com/341.pdf?token=AQECAHi208BE49Ooan9kkhW_Ercy7Dm3ZL_9Cf3qfKAc485ysgAAAaAwggGcBgkqhkiG9w0BBwagggGNMIIBiQIBADCCAYIGCSqGSIb3DQEHATAeBglghkgBZQMEAS4wEQQMZO46DsoqJ2YEf7mOAgEQgIIBU0PK7gkrB3VnB0PnQorkmLJmrFoGIPdYL1Bf4ZqQ2qh25TqtJz6ov6xm8FE6FV85KoKz_WZVP4jf1amrN4SMFMXgxbyiKdlpUdngjoGNVngGoSfmvLhtfUD4YAtzVqNsa4OwxZus6aAId2Qe_hCKtl5EiTesVUo7eoGoOsOm1vHAaq5DcjV99cqtKPfmRkOwsKgDycPLfeeQC7543B1YGuM6EV7ALLpKnICj0ih70JR2OjCOnmHacrcy7QhpiVeV8vJX2upKL6vlATDG2jg8ZLl6pxPh7Tnrtwfa5W78_4ZIOlw37Rv5mAjuCx8vND3lqFL6_rRGeqXvfxCaZZbGOXzttHrdI7GqaCx-qOIdUbGxTn64KuST7MPSL1YID3a7aSRBUKPPTDPJBgjeQQHdjyYqsy3tdfaotIjcPYA5ZJyZiXhUebNUtNOjuibJ6ejHJ1S5eQ

https://www.healthline.com/nutrition/11-graphs-that-show-what-is-wrong-with-modern-diet#section10

http://www.holistic-mindbody-healing.com/allopathic-medicine.html

http://drhyman.com/about-2/about-functional-medicine/

https://en.wikipedia.org/wiki/Functional_medicine

https://en.wikipedia.org/wiki/Biological_determinism

https://www.the-scientist.com/?articles.view/articleNo/15678/title/Rethinking-Genetic-Determinism/

https://en.wikipedia.org/wiki/Epigenetics

https://www.whatisepigenetics.com/fundamentals/

https://www.science.org.au/curious/epigenetics

https://www.brucelipton.com/what-epigenetics